Vågå Kyrkja og historia

                   Vågåkyrkja.
         

 

Ottadalen er en 10 mil lang dal som strekker seg fra Otta, der Ottaelva renner ut i Lågen opp til Nordberg i Skjåk. Mange mindre elver  renner ut i Otta elven de største er Finna og Bøvra . Vi har i dag tre kirker fra middelalderen som har vært og er å finne i dalen. Garmo kyrkja på Maihaugen. Lom kyrkja i Lom sentrum og Vågå kyrkja. I Vågå sentrum ellers har dalen 4 kirker, 3 i hoveddalføre og ei i Bøverdalen. 

 

   1Hvor står kirka i dalen

1A: Plassering i landskapet.

På ei flate mellom elvene Finna 200 meter unna, og Ottaelva en km unna, finner vi Vågåkyrkja. Også den lille elva Nugga renner ut i Ottaelva nær Vågåkyrkja. Finna har i gammel tid flere ganger gått slik over sine bredder at kirka og kirkegården har kommet under vann.

Det ligger fjell i alle retninger i Vågå. Samtidig går Ottadalen øst-vest her ved kirka mens Finna har formet en trang dal, Finndalen, nordover fra Vågåmo mot Skårvangen. Nede på dette deltaområdet ligger så Vågåkyrkja, orientert øst - vest.

 

1B: Veier i Vågå i gammel tid.

I Vågåmo har fra gammelt av 4 veger møtt hverandre:
1. En veg til Sel som der møtte vegen mellom Oslo og Trondheim, ”pilegrimsleden”.
2. En veg gikk vestover i Lom delte vegen seg i to, en som gikk over
Sognefjellet ned til Skjolden, Luster og Sognefjorden. En annen veg gikk over fjellet til Stryn og Nordfjord, og etter hvert da fulgte fjorden ut mot Selja
3. En veg gikk nordover langs Finndalen og Slådalen til Lesja og
derfra gikk det veg videre til Romsdalen.
4,.Den siste vegen gikk sørover over Valdresflya til Valdres. Sagnet om
ridderen fra Kvie sitt bruderov på Sandbu i Vågå og det berømmelige
ridderspranget over Sjoaelva, forteller oss om denne vegen over fjellet
sørover. 

I dette gamle vegknutepunktet mellom flere veger var det trolig i fra
gammelt et gudehov, navnet Ullinsvin, navnet på prestegarden, kan tyde på
det, og her vart det bygd ei kirke. Hvor kirka opprinnelig stod har vært
diskutert.

 

     1C: Sagn om kirka si plassering.

     Framfor kirkeporten i Vågåmo ligger det en stor avrundet stein som i følge et sagn skal være smørkladden kona til trollet Jutulen som holdt til bak Jutulporten i sinne kastet etter kirka da den ble bygd. Lenger sør finner en og en stor flat stein som Jutulen sjøl kastet etter kirka da den ble bygd.

     Et annet sagn forteller at sola skal skinne på kirketårnet igjen på 20. dag jul.

Dette stemmer ikke etter gregoriansk kalender men ville stemme trolig på 1600 tallet når man fulgte den julianske kalender som enda var i bruk i Norge da.
Historia forteller at Vågåkyrkja har blitt flyttet fra nærmere prestegården til si
nåværende plassering. Dersom det stemmer så må sagnene som knytter seg til Vågåkyrkja være fra etter 1625 – 30. Da jeg finner dette lite trolig så er  min konklusjon at kirka idag ligger på samme plass som i middelalderen. 

  1D: Vågå var i middelalderen ei lita bygd med få mennesker.

 Derfor var kirkene små, da de skulle betjene en ganske liten befolkning. Og de låg
ganske tett langs Vågåvatnet. Det var det trolig kirke både ved Viste og Garmo og i Lom sentrum. Det å dra til kirke var til fots i flere kilometer eller med båt langs Vågåvatnet. Mange navn fra middelalderen forteller oss om et levende bygdesamfunn.

 1E: Kirker og pilegrimer i middelalderen
Også i Norge var det flere pilegrimsmål som Stiklestad, Nidaros, Selja og Røldal m. fl. Kirka i Vågå befant seg på veg både mot Selja kloster hvor helgenen Santa Sunniva levde og mot Kristkirka i Nidaros. Samtidig er det viktig å tenke over at størstedelen av

befolkningen bodde langs kysten og de fleste pilegrimene reiste ganske sikkert med båt både til Selja og Nidaros.

 Tankestreif

 Både i fortid og nåtid har fjell, elver og veier skapt en plass for Vågå sin

     Helligdom her mellom Prestberget, Finna og Ottaelva; Herre må du hjelpe

     oss da vi søker deg her i denne din helligdom. Amen!

    

    2 Vågå si første kirke, ”Peters kyrkje i Vågå”.

 2A. Portene til evigheten, og Vågåkyrkja sine portaler.

I Vågåkyrkja er det fire dører og 6 blindportaler, Dørportalen mot vest og
sørportalen og blindportalene, arkadene, går tilbake til stavkyrkja som stod
her fra 1120 - 30 tallet. Ved så å si alle gamle kirker har portalene inn i
helligdommene vært viktige her kom man inn i det rommet som
var annerledes, og hvor man lot våpnene ligge.
Portalene til stavkirkene har vært studert av mange forskere, og de mest
detaljerte studiene har Erla Hohler foretatt, og hennes studier gir oss en
kunnskap om portalene i Vågåkyrkja sin alder. Hun skriver i årboka for
Gudbrandsdalen at portalene på Vestvegg sørportalen går tilbake til første
fjerdedel av 1100 tallet.
Sammenlignet med andre stavkirker i Norge sine portaler blant de aller eldste
vi har i funksjon på ei kirke. Det må i midlertid påpekes at de to
portalplankene i Urnes stil som en finner festet utenpå portalen til Bjølstadkapellet i nabobygda Heidal er eldre. Noe som og naturligvis gjelder de eldste
delene av  Urneskyrkja.  Viktige årsaker til denne tidlige dateringa vil jeg nå
behandle i det følgende.

 

               2B Dyrekjedeornamentikken på sørportalen og ved

inngangsportalen mot vest på Vågåkyrkja.

Det er flere forskjellige ornamenter som preger stavkirkene i Norge og den

eldste typen ornamentikk er dyreornamentikk som vi da finner på Urnes
stavkirke og på Vågåkyrkja. Samtidig blir det påpekt at dyrearnamentikken på
Vågåkyrkja langt mer er underlagt et angelsaksisk romansk mønster enn
tilfelle er med Urnes kirka. Disse angelsaksiske og romanske utskjæringene hadde et feste i Trondhheim etter slaget ved Stamford bridge da Olav Kyrre vendte tilbake til Norge med engelske håndverkere og påbegynte oppbygginga kirkene og kirka i Norge sin kirkehovedstad. Hohler påpeker at vi ikke finner noen elementer ved portalene til kirka i Vågå som vi ikke gjenfinner i angelsaksisk kirkekunst i England. 

 

                                                     Sørportalen

Portalen mot sør er en kombinert flatskurd og søyle portal med dyr som er vendt vekselvis innover mot døra og ut mot veggen på hver side av døra de biter hverandres hale. Over portalen er det 4 dyr, to drager og to løver.

Søylene har en ornamentikk som er uavhengig av flatskurden, søyla viser utskårne dyre poter i en kjede. Både flatskurd utskjæringene og søyle delen sine utskjæringer har gjenparter i som er svært like fra 1000 til 1100 tallet i angelsaksiske stein utskjæringer i England. I Trondheim finner man og i de eldste fragmentene lignende utskjæringer. Heldigvis så har man fragmenter av utskjæringer i stein fra kirkebygg i England som viser at den eksisterende dyreornamentikk har klare likhetstrekk med ornamentikk På sydportalen Vågåkyrkja har klare likhetstrekk. Ornamentikken funnet ved kirker ved Folkton, Gainford og Nunburnholme som viser oss en klart beslektet ornamentikk i utforming til hva vi finner i fragmenter i Trond heim . Men vi klarer jo ikke, da vi kun har fragmenter i Trondheim og på de nevnte stedene i England å se hvordan de var brukt på kirkene i England og i Trondheim.

Det Hohler påpeker er imidlertid at man ved de funn man har gjort i England befinner seg i det området av England hvor anglo – skandinavisk  utsmykking og kunst var å finne. Trolig var utsmykkinga vi finner i Trondheim og på Vågåkyrkja ei utsmykking som har blitt til i de områdene av England der Angel- saksisk og vikinge ornamentikk hadde skapt en særegen ornamentikk som så var brakt tilbake til Norge Når kirka stod under påvirkning fra England.     

Se for øvrig Hohler sitt svært viktige arbeid om de norske stavkirkeportalene.

 

                                         Vestportal og blindportalene

Vestportalen og blindportalene er romanske flatskurd portaler som og har gjensvarigheter i

Angelsaksisk utskjæringer i England både når det gjelder dyreornamentikk og stjernemønster. Dyreornamentikken med drage på høyre side av døra og løve på venstre side er ornamentikk i kjede som her, er utsmykking man finner eksempler på angelsaksisk og også senere i England.

Stjernemønsteret finner man og igjen på gamle stein fragmenter fra Trondheim og på middelalder portalen ved Alstahaug kirke i Norland. Og jeg har med egne øyne funnet den samme stein stilen ved en portal inne i det eldste kapellet fra tusen tallet i Durham slottet i Nord England. Det samme mønsteret finner man i mange fragmenter fra tidligere kirkebygg fra angelsaksisk tid.

 

Dyreornamentikken uten løv eller ranker finner en på noen få av de aller eldste stavkirkeportalene i Norge. Men de er ikke på noen måte noe sær norsk eller en ornamentikk uten kirkelige motstykker ellers i Europa selv om de på ingen måte var den oftest forekommende utsmykningen. Også dypt inne i en dal mellom fjellene i Norge kom det impulser fra Europa for 900 år siden.

 

Vi må her ta tre faktorer med i vår vurdering av stavkirkeornamentikken vi bør ta med i betraktningen som gjør det vanskelig å trekke for vidtgående konklusjoner.

                                                       1 

Trolig fantes det i Norge godt over 1000 enkelte anslår tallet som så høyt som 2000 stavkirker i middelalderen, vi har i dag bevart 28 stykker, og 2 kirker med betydelige komponenter fra stavkirker Vågå og Fåvang kirker. Vi har bevart portaler fra ca 40 stavkirker til. Trekirkene har blitt erstattet med steinkirker i mange tilfeller og de bevarte portaler og andre komponenter fra stavkirkene er ganske tilfeldig. Det kan være at de bevarte portalene representerer et representativt utvalg av stavkirkekenes

Ornamentikk. Men det er og mulig at denne tidlige dyreornamentikken har blitt erstattet av rikere og mer mangslungen ornamentikk senere. De bevarte portalene fra Hof Stavkirke i Solør viser oss stavkirkeportaler på et senere, Gotisk stadium, som og har funnets men da ble kirkene etter hvert laftede tømmerkirker.

Den nåværende Stavkirka på Urnes er trolig kirke nummer 3 på stedet og trolig har også andre kirker blitt erstattet med nye alt etter tidens behov. Og vi vet at kirkene som andre bygninger brant ned når de var av tre.

                                                        2                                            

Vi vet ikke hva som fantes av dyreornamentikk i England for tusen år siden , noe er bevart i fragmenter fra tidligere kirkebygg, men det er et lite og tilfeldig utvalg. Ei kirke som er å se på som ei ”stavkirke” er bevart i Greensted nær London, Kirka er åringsdatert til 1053 og må trolig sees som den ene bevarte kirka i tre ut av et stort antall fra den tidlig middelalder i England. Ved Escomb ikke langt fra Durham har vi en enkelt stein bevart fra trolig et kirkebygg og som viser dyreornamentikk fra tidlige angelsaksiske kirker.

                                                         3

Også i andre deler av Europa finner man dyreornamentikk på enkelte kirkebygg selv om dette ikke var ofte forekommende. Bevarte fragmenter fra stavkirker i Sverige og Danmark gir oss eksempler ornamentikk i Urnes stil noe Roald Hauglid har påpekt i sine arbeider om stavkirkene. Jeg vil her nevne de bevarte delene fra ei Stavkirke funnet i Hørning i Danmark og deler av ei stavkirke med portal fra Hemse på Gotland som Hauglid blant annet trekker fram.

I det store arbeidet om  Urnesstilens kirke har Knud J. Krogh del 2 om ”Urnesstilens kirke” trukket inn i siste del kirker som fører trekk fra denne stilen videre og der trekker han fram og viser gjennom tegninger og fotografier av vestvegg og syd portal til Vågåkyrkja.

                                                        4

Ikke bare Vågåkyrkja har dyreornamentikk kjeder på portalene. Vi finner dette og ved Ringebu stavkirke  

 

                                                Tankestreif

Det finne mange veier inn i våre liv og det finnes og mange veier inn i Kirka men det finnes og blindportaler i livet vårt og blindportaler som ikke kan brukes da man søker inn i kirka. Vågåkyrkja har 6 blindportaler og 3 virkelige dører inn.

Herre hjelp meg å finne de porter som fører inn i di Kirke , Amen. 

 

 

                          Døpefonten i Vågåkyrkja

Det er en klebersteindøpefont som vi finner i Vågåkyrkja, steinen er fra et brudd her i dalen. Den har et bredt flettebåndmønster