Charles Darwin 200 år, Naken ape i 150 år

 

I 1859 ble det gitt ut ei bok i England som skulle revolusjonere både vitenskap, filosofi, historieforståelse, teologi, zoologi,

biologi, ontologi og menneskesyn.

Når vi samtidig tar med at det den 12 februar er 200 år siden forfatteren ble født begynner vi å ane at en av de viktigste jubileer i historia til moderne vitenskap og tenkning står for døren.

 

                              Aristoteles og antikkens naturvitenskap

Charles Darwin var ikke den første som forbant mennesker og dyr, allerede Aristoteles 300 år før Kristus hadde gjort det i et av sine studier, og går vi nøye inn på Aristoteles så oppdager vi at han fascineres av de likhetstrekk han kan iaktta mellom mennesker og aper. Han fremhever likheter med tennene, brystvorter ører, nese, hender osv. Det er hos Aristoteles klart at mennesket biologisk tilhører dyreriket. Og da vi ser på Aristoteles sin analyse så var den ganske avansert. Selv om det fantes kunnskap om disse iaktagelser hos Aristoteles og noen andre naturvitenskapsmenn i antikken så ble det ikke trukket inn i tenkningen igjen før i rennesansen.

 

                                  Naturvitenskapen og rennesansen

I rennesansen blir man igjen bevisst på flere av de kunnskaper som antikkens naturvitenskapsmenn hadde avslørt. Blant de vil jeg her nevne to, nemlig at mennesket er et dyr og at jorda er rund, det siste hadde allerede Thales fra Milet, den eldste naturfilosof vi kjenner til i antikken, funnet ut. Det som for oss er viktig er at man gjennom denne kunnskapen reiste blant annet til Amerika og over stillehavet og fikk gjennom disse reiser kunnskaper om en lang rekke dyr og planter som økte vår kunnskap om jordas mangfold og historie. Som en kuriositet kan vi og da nevne at sjimpansen ble beskrevet som Homo sylvestris. Det fantes enda de som hevdet at Sjimpansene var mennesker som ikke ville snakke av frykt for å bli gjort til slaver.

En tanke om en utviklingslære fantes hos enkelte naturvitenskapsmenn etter rennesansen blant annet dos doktoren, naturvitenskapsmannen og poeten Erasmus Darwin. Hos han blir ei utviklingslære omtalt i verket The Temple of Nature, han var Charles Darwins bestefar.

Også Carl von Linne  sine tanker om naturen generelt og botanikk spesielt, hvor han bestemmer naturen og da først og fremst plantene utfra en tanke om plantenes utvikling og endring bærer i seg en evolusjonstanke selv om Linnes tanker gir oss en teologisk naturfortolkning  hvor naturens skiftninger skjer til Guds ære. Linnes tanker ble avløst av Darwin sin utviklingslære.

Den fremtredende franske vitenskapsmannen Jean-Baptiste Lamarck taler og i et verk fra begynnelsen av 1800 tallet om evolusjon. Og selv i dag finnes det mange vitenskapsmenn som istedenfor Darwin har valgt Lamarck sine teorier innenfor evolusjonstenkning.

 

 

                                  Charles Darwin og utviklingslæra

Men den som virkelig klarer å underbygge å legge fram en god dokumentasjon for en slik forståelse av naturen er Charles Darwin som med verket On the Origin of Species by Means of Natural Selection (Om artenes opprinnelse) langt på veg grunnla en ny vitenskap. Darwin skriver i 1859 at han ikke ser at denne boka skulle sjokkere de religiøse følelser. Som kristen har da heller ikke utviklingslæra bydd på noen motforestillinger fra meg som troende. Det som vi imidlertid kan fastslå er at den læra som tok sin spede begynnelse omkring år 1860 nå er underbygd slik at de fleste deler av naturvitenskapen har denne læra som en ufrakommelig forutsetning. 

 

                      Litt om Darwin sin veg fram til om artenes opprinnelse. 

I en alder av 23 år får den unge teologi studenten Charles Darwin tilbud om å være med som en av forskerne på HMS Beagle sin andre reise. Denne forskningsreisa varte i 4 år. På reisa var de innom Cape Verde øyene, flere steder i Sør Amerika , Galapagos, og andre øyer i stillehavet,  Australia og Sør Afrika. Overalt samlet han materiale som han senere bearbeidet. I 23 år bearbeidet han det innhentede materialet før hans store bok om artenes opprinnelse kom. Da han ble med på Beagle var han en teologistudent som hadde som sin store hobby å samle og katalogisere og beskrive det han fant i naturen. Svært mange naturvitenskapsmenn fikk orden på sine mange spørsmål når de ble presentert  for Darwin sine teorier. Og vi kan ta med at mange av Darwins mest kjente våpendragere som Thomas Huxley, kjent som Darwins Bulldog, Charles Lyell samtidens store geolog,  John Stevens Henslow prest og botaniker, John Herschel  som hadde kartlagt floraen i Sør Afrika, Alfred Russel Wallace som var samtidas store antropolog og biolog, Richard Owen biolog og anatom og mange, mange flere vant nye innsikter i sine fagområder via Darwin sine teorier. 

 

 

                                        Artenes opprinnelse

Artenes opprinnelse vakte en voldsom debatt og oppsikt. Et verdensbilde stod for fall, teologer hadde regnet ut at jorda var skapt 4004 år før Kristus den 26 oktober. Kirke og religion hadde sentrale posisjoner i utdanningssystemet  på 1800 tallets Europa. Darwin sin materialistiske tilnærming til den organiske naturen støtte kraftig mot religiøse oppfatninger. Den perfekte sammenheng mellom form og funksjon kunne bare fremskaffes av Gud ble det hevdet. En gud som valgte naturlig utvalg som verktøy , ville aldri sende sin sønn til jorda som frelser. Naturlig utvalg betyr i en forenklet og forgrovet versjon at det er de sterkeste artene, individene som overlever og at dette er med å bringer arten videre. Naturen selv velger de som lever videre. Når det gjelder akkurat den teorien var hans samtidige vitenskapsmenn forbeholdne, den ble opplevd som grusom selv blant disse. 

 

                                       Utviklingslæra videre

Darwin hadde lagt et så stort materiale til grunn for sin teori at mye av debatten omkring utviklingslæra ble en debatt om vektlegging av forskjellige deler av den. Det finnes ingen debatt blant vitenskapsmenn om selve utviklingslæra.

Blant de viktigste bidragene til utviklingslæra er blant andre presten og naturvitenskapsmannen Gregor Mendel , som var med på å legge grunnlaget for den såkalte seleksjonsteorien. Dette gjorde han 6 år etter at Darwin hadde utgitt artenes opprinnelse. Darwin fortsatte å gi ut bøker, studier av betydning for læra han hadde grunnlagt.  Jeg vil her nevne to bøker The Descent of Man  fra 1871 og The Expression of the Emotions in Man and Animals fra 1872.

Viktige deler av vår vitenskap i dag er totalt avhengig av utviklingslæra, når Watson, Crick og deres kolleger langt senere fant fram til DNA molekylet så var utviklingslæra en absolutt forutsetning. Viktige medisiner blant annet ved kunstig fremstilling av Insulin som undertegnede er avhengig av er blitt til gjennom kunnskaper som til syvende og sist går tilbake til utviklingslæra .

 

                                        

                                       Kirka og utviklingslæra

Fra første dag av ble utviklingslæra fra konservativt kristelig hold avist i 1860 ble det avholdt et debatt møte mellom biskop Samuel Wilberforce og Thomas Huxley. Men blant prester var det flere fremtredende naturforskere som så at mange svar på kompliserte spørsmål ble begripelig gjennom disse nye innsiktene.  Et eksempel på det er presten Michael Sars i Norge. I hans siste bok fra 1865 tar han hensyn til Darwin sine tanker.

Fram til i dag har det i store deler av verdenskirka rådd en debatt om darwinismen, det har vært hevdet at Darwin sine standpunkter har vært tilbakebevist, mens realiteten har vært det motsatte, utviklingslæra har styrket sin stilling gjennom de 150 år som har gått siden artenes opprinnelse ble utgitt.

Det finnes ikke en geolog, biolog, zoolog, antropologi, genetikk, medisin  i Norge som har endt med en kreasjonisme,  nykreasjonisme, intelligent design eller noe lignende. Den aktive kristne professoren i biokjemi på dyrlegehøyskolen i Oslo Jens Gabriel Hauge omtaler kreasjonismen som en tenkning som prøver å bygge sin eksistens på små hull i fossilrekka ” Gud og naturen ” 1999. Kåre Elgmork skriver i si bok ”Aper - mennesker slektskap og utvikling” 1994 at opplyste personlig kristne ikke behøver se noe problem i utviklingslæra. Dag Hessen professor på universitetet i Oslo ser heller ikke at dette kan by på noe problem. ”Det tapte paradis” 1997. Noe han og understreket på et foredrag på teologisk fakultet den 3 februar i år.

 

Lærer på menighetsfakultetet professor Oskar Skarsaune har i sin bok om moderne naturvitenskap Skaper-koden : har moderne naturvitenskap knekket den?

Antydet jordens alder til mellom 3,5 og 4 milliarder år og gjennom det åpnet for  evolusjons tenkningen. 

 

Dersom man i dag velger å hevde at utviklingslæra er ugyldig, ikke stemmer, inntar man et lignende standpunkt som om man bestrider det kopernikanske verdensbilde at jorda går rundt sola og ikke omvendt. Dette verdensbilde avsvor Galilei seg da det brakte hans liv i fare, og han gjorde rett, om jorda går rundt sola eller sola rundt jorda er ikke en sak man dør for.

 

                                     Hva kirka bør takke Darwin for !

Darwin fikk kirka til å besinne seg på si hovedoppgave å forkynne evangeliet, og mange trekk ved bibelen ble via Darwin sin forskning tydelig for kirka, bibelen er ikke ei bok i naturvitenskap noe som tydelig var uklart for store deler av den kristne kirka år 1859 og enda er det for ekstreme amerikanske fundamentalister. Det viser oss også at bibelen ikke utgjør en historisk kronologisk bok og at det er uråd å skrive verdenshistorie på bakgrunn av Genesis 1-11. Kirka bør å takke Darwin fordi han med tyngde har vist oss at alle skapninger på jorda hører sammen og at mennesket i likhet med alle andre levende vesener også er et dyr, en del av dyreriket. Dette er vesentlig for økologien og for ”grønn teologi”. Om ingen andre feirer Darwin så bør Kirka gjøre det. Det er og klart at evolusjonstenkningen har bidratt til at kirka har et mindre statisk gudsbegrep, eller for å snu det andre vegen kirka har sett at skal man tenke Gud så må man tenke dynamisk. Gud blir endringenes og bevegelsens Gud og utviklingens Gud, ikke de varige ordningers Gud.

 

 

                Stillheten efterpå

 

      TANKER DET ÅRET ROLF JACOBSEN FYLLER 100 ÅR.

Hans diktsamling ”Stillheten efterpå” ble utgitt i slutten av oktober 1965

 

I 1965 kjøpte min bestefar ei diktsamling av sin venn fra oppveksten Rolf Jacobsen: ”Stillheten efterpå”. Denne viste han til meg. Det hadde ganske sikkert kostet ham en del å kjøpe ei bok av en som hadde samarbeidet med tyskerne under krigen, jøssing som min bestefar sjøl var. Men som sagt de hadde kjent hverandre under oppveksten på Flisa. Men da min bestefar begynte å lese diktsamlinga ble han stille, her var verken rim eller rytme, så boka ble ikke nevnt igjen av han. Da jeg sjøl som 11-åring prøvde å lese den ble jeg og grepet av en stillhet efterpå da jeg absolutt ikke fant, som 11 åring, at dikt uten rim og rytme var å betrakte som dikt.

 

”Stillheten efterpå” er i norsk dikthistorie fremhevet av litteraturviteren Havnevik som Jacobsens fremste samling, et synspunkt jeg deler. Før jeg går inn på ett av dikta i samlinga, vil jeg gå ei runde via krigen og Trond Tendø Jacobsens bok om faren fra i år  ” Kjente jeg deg ”, gitt ut på Rolf Jacobsens hundrede fødselsdag i mars måned.

 

Da de to Jacobsenbiografiene til Røsbak og Lillebo kom på slutten av 1990 tallet resulterte det i en diskusjon om Rolf Jacobsens samarbeid med naziregimet og hans skjuling av dette etter krigen. Om temaet var utdebattert eller ikke vet jeg ikke, men da Trond Tendø Jacobsen ga ut si bok om faren så resulterte ikke det i noen stor debatt selv om han behandlet dette temaet

enda engang. Nå er det knapt mulig å reise tvil ved det fakta at Rolf Jacobsen samarbeidet med nazimyndighetene under krigen all den stund at han var redaktør innsatt av dem for Glåmdalen under krigen. Som Trond Tendø Jacobsen fastslår i innledningen sin bok ble Rolf Jacobsen dømt for dette forhold etter krigen og satt internert i nærheten av Kongsvinger.

 

        Kjærligheten den skjulte understrømmen.

Boka svarer egentlig ikke på hvorfor han havnet på feil side under krigen, men vi får vite en del om vegen videre fra krigen og tilbake til samfunnet og om kjærligheten mellom Petra og Rolf Jacobsen.

 

Natur, jern, mekanikk, sivilisasjonskritikk, ja enda stillhet og tro er blant det som ligger åpent i dagen, i linjene i Rolf Jacobsens diktning. Kjærligheten stikker hodet opp et par steder og kan ses som en skjult forutsetning, særlig om man leser dikt og brev som Trond Tendø Jakobsen har utgitt i boka han har kommet med om faren ”Kjente jeg deg”.

 

Som ung skrev Rolf Jacobsen noen visetekster under navnet Rolf Høvre og mange av disse visene var kjærlighetsviser, der det enkle og banale, rimet og rytmen er på plass. Jeg tror de samtidig forteller oss at kjærligheten var viktig, ja motoren hos Rolf Jacobsen, kanskje allerede før krigen da han skrev ”Jord og Jern” og ”Vrimmel”.

 

Brevene til Rolf Jacobsen forteller oss svært mye jeg ikke finner i de to store biografiene.  Blant annet historia til en landsvikdømt forfatter sin veg tilbake til samfunnet og den samme personens troshistorie som løper parallelt. Det som allikevel griper meg mest er den uendelige kjærligheten mellom Petra og Rolf som både i brevene og i dikt han har skrevet mellom dem blir så tydelig. Slik diktet Du og jeg fra 1947 viser oss så vakkert i vers 2.

 

               Vil du være den viftende vestenvind

                                    min vestenvind

                Så er jeg de fjeller tunge

                Da stryker du skyene fra mitt sind

                                    ja fra mitt sind

                og gjør mine tanker unge.

 

Hvert eneste brev i Trond Tendø Jacobsens bok forteller så å si i hver linje om kjærligheten mellom de to.

 

Rolf Jakobsen sine diktsamlinger mangler nesten helt jeg-dikt selv om unntak finnes, men når kjærligheten skal kles i ord så må jeg-ordet med, og da vender et annet språk med rim og rytme tilbake. Kan hende er det årsaken til at de i liten grad har funnet veg inn i hans diktsamlinger. Unntaket er ”Nattåpent” som har kjærlighetsdikt uten rim og rytme.

 

 Jord og Jern, natur og sivilisasjonskritikk, stillhet og tro.

 

Fra første diktsamling av møter vi jorda og jernet, elementene og maskinene. Det er ikke noen enkel naturromantikk her, de moderne innretningene gir oss bilder som kan fungere for moderne mennesker. I et dikt som ”Byens metafysikk” fra ”Jord og Jern” er både natur og modernitet, mennesker og mekanikk inne i det samme diktet. En linje trekkes i dette diktet fra sigarettgloa via røkelsesrøyken til det evige liv. Gjennom hele forfatterskapet, i dikt etter dikt møter mennesker og naturen det moderne. Rolf Jacobsen bruker lang tid på diktene fra inspirasjonen til det ferdige diktet, Diktet Pavane tar 20 år.

 

I samtlige diktsamlinger er det dikt som burde tekkes fram, dikt som i nye bilder viser oss møter mellom levende liv og mekanikk. Samtidig blir den troende dikteren tydeligere fra samling til samling.

Stillhet og gudstro blir stadig viktigere ut gjennom forfatterskapet.

 

                Stillheten efterpå

 

Et dikt fra ”Stillheten efterpå” vil jeg la stå som et eksempel på et møte mellom ord og stillhet hos Rolf Jacobsen:

 

 

                 Lavmælt

              Ord

              Bare små

              små ord

              og lavmælt

              nesten uten pust

              for oss

 

              som brukne strå

              ord uten lys

              og nesten uten form

              ord som hos trær

              små halv-ord

              som i søvn

              for oss

 

              mellom alt det store

              små små ord

              å gjemme bort

              på baksiden av en hånd

              og ved din øreflipp

              små ord

              helt uten lys

              som dyr

              og gress

 

Det er nesten som om ordene for mennesker alltid blir for store, at de må forbindes med dyr og planter som mangler ord skal det ikke tales for høyt.

Stillheten blir etter hvert et sentralt tema i hans diktning, selv har jeg funnet det igjen som et tema i mitt liv, noe jeg aldri slipper helt ifra. Og man håper å møte en som godtar stillheten hos deg samtidig som du hele tiden håper, lengter etter at den du har møtt, den du elsker skal rive deg ut av den.

 

Petra var den som rev Rolf Jacobsen ut av stillheten og da hun var borte var han overlatt til ensomheten, savnet og stillheten efterpå, slik Rolf Jacobsens siste dikt fra den 20 september 1992 viser.

         

          Alene

          Er et ord

          Alene

          Bor i huset

          Alene

          Går over gulvet

          Sitter i en stol

          Alene

 

 

               Epilog       

Øystein Rottem omtaler i, Norges litteratur historie, Rolf Jacobsens diktning som ”etapper på veg mot stillheten”. Og når Olav Vesaas gir ut si bok om Rolf Jacobsen avslutter han hele boka med diktet ”Stillheten efterpå”. Enkelte har sett på Rolf Jacobsen sine dikt som salmer i mekanikkens og modernismens tidsalder. Salmer hvor troa finner andre ord, andre bilder og en annen rytme. Det kan være noe i dette.

Vegen mellom stillhet og tro er uendelig kort hos Rolf Jacobsen. Trond Tendø Jacobsen har løftet fram Rolf Jacobsens katolske tro som noe helt fundamentalt, men det til tross det er allikevel kjærligheten mellom Rolf og Petra, som er det som bar livet og diktningen fram, jeg først og fremst sitter igjen med av ny kunnskap etter møtet med boka ”Kjente jeg deg”.

 

Denne kronikken er en takk til en dikter som har betydd mye for meg 100 år etter han ble født, men og til Trond Tendø Jacobsen som har vist meg at det var mye jeg ikke visste om han.