Charles Darwin 200 år, Naken ape i 150 år

 

I 1859 ble det gitt ut ei bok i England som skulle revolusjonere både vitenskap, filosofi, historieforståelse, teologi, zoologi,

biologi, ontologi og menneskesyn.

Når vi samtidig tar med at det den 12 februar er 200 år siden forfatteren ble født begynner vi å ane at en av de viktigste jubileer i historia til moderne vitenskap og tenkning står for døren.

 

                              Aristoteles og antikkens naturvitenskap

Charles Darwin var ikke den første som forbant mennesker og dyr, allerede Aristoteles 300 år før Kristus hadde gjort det i et av sine studier, og går vi nøye inn på Aristoteles så oppdager vi at han fascineres av de likhetstrekk han kan iaktta mellom mennesker og aper. Han fremhever likheter med tennene, brystvorter ører, nese, hender osv. Det er hos Aristoteles klart at mennesket biologisk tilhører dyreriket. Og da vi ser på Aristoteles sin analyse så var den ganske avansert. Selv om det fantes kunnskap om disse iaktagelser hos Aristoteles og noen andre naturvitenskapsmenn i antikken så ble det ikke trukket inn i tenkningen igjen før i rennesansen.

 

                                  Naturvitenskapen og rennesansen

I rennesansen blir man igjen bevisst på flere av de kunnskaper som antikkens naturvitenskapsmenn hadde avslørt. Blant de vil jeg her nevne to, nemlig at mennesket er et dyr og at jorda er rund, det siste hadde allerede Thales fra Milet, den eldste naturfilosof vi kjenner til i antikken, funnet ut. Det som for oss er viktig er at man gjennom denne kunnskapen reiste blant annet til Amerika og over stillehavet og fikk gjennom disse reiser kunnskaper om en lang rekke dyr og planter som økte vår kunnskap om jordas mangfold og historie. Som en kuriositet kan vi og da nevne at sjimpansen ble beskrevet som Homo sylvestris. Det fantes enda de som hevdet at Sjimpansene var mennesker som ikke ville snakke av frykt for å bli gjort til slaver.

En tanke om en utviklingslære fantes hos enkelte naturvitenskapsmenn etter rennesansen blant annet dos doktoren, naturvitenskapsmannen og poeten Erasmus Darwin. Hos han blir ei utviklingslære omtalt i verket The Temple of Nature, han var Charles Darwins bestefar.

Også Carl von Linne  sine tanker om naturen generelt og botanikk spesielt, hvor han bestemmer naturen og da først og fremst plantene utfra en tanke om plantenes utvikling og endring bærer i seg en evolusjonstanke selv om Linnes tanker gir oss en teologisk naturfortolkning  hvor naturens skiftninger skjer til Guds ære. Linnes tanker ble avløst av Darwin sin utviklingslære.

Den fremtredende franske vitenskapsmannen Jean-Baptiste Lamarck taler og i et verk fra begynnelsen av 1800 tallet om evolusjon. Og selv i dag finnes det mange vitenskapsmenn som istedenfor Darwin har valgt Lamarck sine teorier innenfor evolusjonstenkning.

 

 

                                  Charles Darwin og utviklingslæra

Men den som virkelig klarer å underbygge å legge fram en god dokumentasjon for en slik forståelse av naturen er Charles Darwin som med verket On the Origin of Species by Means of Natural Selection (Om artenes opprinnelse) langt på veg grunnla en ny vitenskap. Darwin skriver i 1859 at han ikke ser at denne boka skulle sjokkere de religiøse følelser. Som kristen har da heller ikke utviklingslæra bydd på noen motforestillinger fra meg som troende. Det som vi imidlertid kan fastslå er at den læra som tok sin spede begynnelse omkring år 1860 nå er underbygd slik at de fleste deler av naturvitenskapen har denne læra som en ufrakommelig forutsetning. 

 

                      Litt om Darwin sin veg fram til om artenes opprinnelse. 

I en alder av 23 år får den unge teologi studenten Charles Darwin tilbud om å være med som en av forskerne på HMS Beagle sin andre reise. Denne forskningsreisa varte i 4 år. På reisa var de innom Cape Verde øyene, flere steder i Sør Amerika , Galapagos, og andre øyer i stillehavet,  Australia og Sør Afrika. Overalt samlet han materiale som han senere bearbeidet. I 23 år bearbeidet han det innhentede materialet før hans store bok om artenes opprinnelse kom. Da han ble med på Beagle var han en teologistudent som hadde som sin store hobby å samle og katalogisere og beskrive det han fant i naturen. Svært mange naturvitenskapsmenn fikk orden på sine mange spørsmål når de ble presentert  for Darwin sine teorier. Og vi kan ta med at mange av Darwins mest kjente våpendragere som Thomas Huxley, kjent som Darwins Bulldog, Charles Lyell samtidens store geolog,  John Stevens Henslow prest og botaniker, John Herschel  som hadde kartlagt floraen i Sør Afrika, Alfred Russel Wallace som var samtidas store antropolog og biolog, Richard Owen biolog og anatom og mange, mange flere vant nye innsikter i sine fagområder via Darwin sine teorier. 

 

 

                                        Artenes opprinnelse

Artenes opprinnelse vakte en voldsom debatt og oppsikt. Et verdensbilde stod for fall, teologer hadde regnet ut at jorda var skapt 4004 år før Kristus den 26 oktober. Kirke og religion hadde sentrale posisjoner i utdanningssystemet  på 1800 tallets Europa. Darwin sin materialistiske tilnærming til den organiske naturen støtte kraftig mot religiøse oppfatninger. Den perfekte sammenheng mellom form og funksjon kunne bare fremskaffes av Gud ble det hevdet. En gud som valgte naturlig utvalg som verktøy , ville aldri sende sin sønn til jorda som frelser. Naturlig utvalg betyr i en forenklet og forgrovet versjon at det er de sterkeste artene, individene som overlever og at dette er med å bringer arten videre. Naturen selv velger de som lever videre. Når det gjelder akkurat den teorien var hans samtidige vitenskapsmenn forbeholdne, den ble opplevd som grusom selv blant disse. 

 

                                       Utviklingslæra videre

Darwin hadde lagt et så stort materiale til grunn for sin teori at mye av debatten omkring utviklingslæra ble en debatt om vektlegging av forskjellige deler av den. Det finnes ingen debatt blant vitenskapsmenn om selve utviklingslæra.

Blant de viktigste bidragene til utviklingslæra er blant andre presten og naturvitenskapsmannen Gregor Mendel , som var med på å legge grunnlaget for den såkalte seleksjonsteorien. Dette gjorde han 6 år etter at Darwin hadde utgitt artenes opprinnelse. Darwin fortsatte å gi ut bøker, studier av betydning for læra han hadde grunnlagt.  Jeg vil her nevne to bøker The Descent of Man  fra 1871 og The Expression of the Emotions in Man and Animals fra 1872.

Viktige deler av vår vitenskap i dag er totalt avhengig av utviklingslæra, når Watson, Crick og deres kolleger langt senere fant fram til DNA molekylet så var utviklingslæra en absolutt forutsetning. Viktige medisiner blant annet ved kunstig fremstilling av Insulin som undertegnede er avhengig av er blitt til gjennom kunnskaper som til syvende og sist går tilbake til utviklingslæra .

 

                                        

                                       Kirka og utviklingslæra

Fra første dag av ble utviklingslæra fra konservativt kristelig hold avist i 1860 ble det avholdt et debatt møte mellom biskop Samuel Wilberforce og Thomas Huxley. Men blant prester var det flere fremtredende naturforskere som så at mange svar på kompliserte spørsmål ble begripelig gjennom disse nye innsiktene.  Et eksempel på det er presten Michael Sars i Norge. I hans siste bok fra 1865 tar han hensyn til Darwin sine tanker.

Fram til i dag har det i store deler av verdenskirka rådd en debatt om darwinismen, det har vært hevdet at Darwin sine standpunkter har vært tilbakebevist, mens realiteten har vært det motsatte, utviklingslæra har styrket sin stilling gjennom de 150 år som har gått siden artenes opprinnelse ble utgitt.

Det finnes ikke en geolog, biolog, zoolog, antropologi, genetikk, medisin  i Norge som har endt med en kreasjonisme,  nykreasjonisme, intelligent design eller noe lignende. Den aktive kristne professoren i biokjemi på dyrlegehøyskolen i Oslo Jens Gabriel Hauge omtaler kreasjonismen som en tenkning som prøver å bygge sin eksistens på små hull i fossilrekka ” Gud og naturen ” 1999. Kåre Elgmork skriver i si bok ”Aper - mennesker slektskap og utvikling” 1994 at opplyste personlig kristne ikke behøver se noe problem i utviklingslæra. Dag Hessen professor på universitetet i Oslo ser heller ikke at dette kan by på noe problem. ”Det tapte paradis” 1997. Noe han og understreket på et foredrag på teologisk fakultet den 3 februar i år.

 

Lærer på menighetsfakultetet professor Oskar Skarsaune har i sin bok om moderne naturvitenskap Skaper-koden : har moderne naturvitenskap knekket den?

Antydet jordens alder til mellom 3,5 og 4 milliarder år og gjennom det åpnet for  evolusjons tenkningen. 

 

Dersom man i dag velger å hevde at utviklingslæra er ugyldig, ikke stemmer, inntar man et lignende standpunkt som om man bestrider det kopernikanske verdensbilde at jorda går rundt sola og ikke omvendt. Dette verdensbilde avsvor Galilei seg da det brakte hans liv i fare, og han gjorde rett, om jorda går rundt sola eller sola rundt jorda er ikke en sak man dør for.

 

                                     Hva kirka bør takke Darwin for !

Darwin fikk kirka til å besinne seg på si hovedoppgave å forkynne evangeliet, og mange trekk ved bibelen ble via Darwin sin forskning tydelig for kirka, bibelen er ikke ei bok i naturvitenskap noe som tydelig var uklart for store deler av den kristne kirka år 1859 og enda er det for ekstreme amerikanske fundamentalister. Det viser oss også at bibelen ikke utgjør en historisk kronologisk bok og at det er uråd å skrive verdenshistorie på bakgrunn av Genesis 1-11. Kirka bør å takke Darwin fordi han med tyngde har vist oss at alle skapninger på jorda hører sammen og at mennesket i likhet med alle andre levende vesener også er et dyr, en del av dyreriket. Dette er vesentlig for økologien og for ”grønn teologi”. Om ingen andre feirer Darwin så bør Kirka gjøre det. Det er og klart at evolusjonstenkningen har bidratt til at kirka har et mindre statisk gudsbegrep, eller for å snu det andre vegen kirka har sett at skal man tenke Gud så må man tenke dynamisk. Gud blir endringenes og bevegelsens Gud og utviklingens Gud, ikke de varige ordningers Gud.